• Sveitservilla

    Sveitservilla

    Innføring av nye tekniske forskrifter, samt obligatorisk energimerking av bygg, har gjort isolasjon og strømsparing til et stadig mer aktuelt tema. Dette gir byggebransjen en hel del nye utfordringer og har økt kravet til entrepenørens profesjonalitet. Det er viktig å velge rett materiale når man bygger. Vårt selskap har spesielt fokus på murbygg og ikke minst porebetong, hvis egenskaper er særlig tilpasset de nye forskriftene. For eldre boliger er oppgrading av vinduer med god uverdi og etterisolering av yttervegger, tak og loft, viktigste tiltak. Spart energi er det samme som lave strømkostnader. Vi er en profesjonell aktør som gjerne bistår med råd og løsninger tilpasset din bolig. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende vurdering av hvordan din bolig kan score høyere på energiskalaen.
  • Murhus

    Murhus

    Porebetong

    Porebetong er et varmeisolerende, bærende, ubrennbart og lydisolerende materiale som egner seg til bygging av murhus, næringsbygg, leiligheter, massive yttervegger, skillevegger, brannvegger mm.

    Under fremstillingen dannes porebetongstrukturen med små luftfylte bobler som øker volumet opptil fem ganger. Produktene fremstiles med forskjellig densitet for å tilfredsstille de isolerende og stabiliserende egenskapene etter dagens forskrifter. Massive bygg i porebetong er en rasjonell og økonomisk byggemetode som oppfyller dagens energikrav og passivhusstandard. Dagens byggeforskrifter og krav til tetthet i vanlige boliger er satt til lik eller mindre enn tre luftsomsetninger per time. Tetthetsmålinger av bygninger av porebetong viser enda lavere lekkasjetall. Porebetonger fører dermed til en vesentlig reduksjon av energiforbruket og oppvarming av bygget.

    Det finnes forskjellige porebetonger på markedet. Hovedsaklig har alle de samme viktigste egenskapene.
    Ytong: Ytong porebetong er verdens største produsent av det miljøriktige byggematerialet AAC (Autoclaved Areted Concrete Blocks).Ytong består av blokker av porebetong som primært er laget av sand, vann og kalk. Ytong ble oppfunnet av en svensk arkitekt i 1929. Han ønsket å skape et byggemateriale som passet i det tøffe klimaet i Skandinavia og som hadde en høy belastningsevne og var lett å bearbeide. Ytong er kjent for stor styrke kombinert med lav vekt.
    H+H: H+H porebetong er høytrykksherdet porebetong fremstilt av kvartsitt, kalk, sement, vann og luftporemiddel. Denne typen porebetong har evnen til å maganisere varme som gir et jevnt og behagelig inneklima. Blokkene er lette, men likevet massive. De er enkle å bygge og kan mures sammen med tynnfugematerial.
    Silka porebetong består av kalksandsten og har en rekke byggtekniske og miljøvennlige fordeler. Silka produkter har meget gode lyd- og brannegenskaper og god stabilitet.

    HVORFOR MURHUS? 


    Det er flere ulike fordeler med å bygge i mur som for mange kan være fremmed, men som for oss er selvsagte. Blandt disse finner vi god lydisolering, varmeisolering, fuktsikkerhet og brannsikkerhet. I tillegg er det rent visuelle fordeler. Vi vil her på denne siden vise disse fordelene i detalj.

    Lydisolering:

    Spesielt i urbane og trafikkerte strøk er det viktig med god lydisolasjon. Mur er et naturlig og kostnadseffektivt valg for å fjerne støy og skape et godt innemiljø og dermed sikre god søvn og trivsel.
    God lavfrekvent isolering er ikke praktisk mulig uten tunge konstruksjonsmaterialer. For å oppnå en lydisolerende effekt må det enten brukes tunge, stive, tykke og massive konstruksoner eller utføres dobbeltkonstruksjoner. Her er materialene du finner i murhus ideelle.


    Varmeisolering:

    Når temperaturen synker på vinterstid, holder mur og teglstein på varmen ved hjelp av sin gode varmekapasitet. Den samme effekten vil du få på varme sommerdager når muren holder på kulda. Slik kan betydelig energisparing oppnås ved riktig bruk av tunge materialer og konstruksjoner i bygg ved å redusere behovet for kjøpt energi.


    Fuktsikkerhet:

    Et stort omfang fuktskader i våtrom de siste årene har skapt behov for alternative materialer og løsninger. Mur-Senteret har derfor utarbeidet en anvisning for våtrom i mur og betong som ikke gir grobunn for sopp og råte. Anvisningen er spekket med beskrivelser og detaljer, og bør være en kjærkommen hjelp for dem som er opptatt av fuktsikkerhet.


    Brannsikkerhet:

    Mur og betong brenner ikke – slik hindrer mur også spredning av brann i tettbebyggelse. Evakueringstiden øker også, da mur og betong hemmer brannutviklingen. En annen viktig fordel er at yttervegger i mur eller betong også vanskeliggjør ildpåsettelse. I storbyene utgjør pyromanvirksomheten så mye som en tredjedel av brannårsakene.
    Skulle skaden først skje, kan som regel mur og betongkonstruksjoner rehabiliteres etter en brann.

    Form og farge:

    Malte muroverflater kan stå like godt i mange år. En forutsetning for dette er å velge rett maling og holde direkte fukt vekk fra overflaten. Senere års bruk av acrylmaling har desverre ødelagt mange murhus – hus som mest sannsynlig har stått like fint siden de ble bygget, intill ukyndige malere har tatt feil malingsvalg. En murmaling må være diffusjonsåpen slik at innesperret fuktighet slipper ut. Eksempler på slik maling er silikatmalinger, kalkmalinger eller sementbaserte malinger.

    Overflate:

    Det finnes ikke grenser for overflater bygget I mur eller betong. Vi bygger alt fra bomberom til operahus og tar enhver utfordring innen utforming av hus.


    Miljøveiviser:

    Det er i senere tid blitt argumentert for bygging i tre av miljømessige årsaker, men kunnskapen om hva dette innebærer er begrenset. Det er foretatt en gjennomgang av flere slike studier hvor miljøbelastninger gjennom hele byggets livsløp er vurdert ved Chalmers Tekniska Högskola (CTH) –

    Konklusjonen er helt entydig: Den totale miljøpåvirkning gjennom livsløpet er uavhengig av konstruksjonsmateriale. Bruksfasen er den som gir størst miljøpåvirkning.

    Valg av energisystem, maling, tapet og gulvbelegg viser seg å ha langt større betydning enn valg av konstruksjonsmaterialer.

  • Oppgradering av leiligheter. ( Epoke 1870 - 1940 )

    Oppgradering av leiligheter. ( Epoke 1870 - 1940 )

    Hva er termografering?

    Ved hjelp av såkalt termofotografering er det enkelt å identifisere svakheter i bygningen. Alle objekter avgir en infrarød stråling som varierer med objektets temperatur. Med et IR-kamera som oppfatter disse infrarøde strålene gjengis et bilde med nøyaktige temperaturforskjeller på objektene. Et IR-kamera er et kamera som fanger opp infrarøde stråler og viser temperatur på overflater. Ved å termografere boligen med et IR-kamera kan man identifisere hvor det er temperaturforskjeller som ikke skal være der. Gjennom termografering kan man påvise og kontrollere om boligen din er tett, eller om du har uforholdsmessig høyt varmetap gjennom luftlekkasje, manglende isolasjon eller kuldebroer. Dersom du har uforholdsmessig høyt varmetap gjennom luftlekkasje eller mangelfull isolasjon i konstruksjonen vil det føre til høye oppvarmingskostnader, og et dårlig innemiljø. I tillegg kan disse forholdene føre til fukt og råte i bygninger over tid. Tetthetskontroll og termografering avdekker slike forhold og skadene kan unngås og fyringskostnadene kan reduseres.
  • TEK 10

    TEK 10

    Hva er TEK 10?

    Fra Juli 2010 er det innført nye tekninske forskrifter, og med dette nye isolasjonskrav.

    TEK er forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Den er gitt til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 og for gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
    Alle som skal bygge eller foretar søknadspliktig rehabilitering må ta hensyn til TEK.

    U-verdi betyr varmegjennomgangskoeffisient. Den angir den mengde varme som per tidsenhet passerer 1 m2 av konstruksjonen ved 1oC temperaturforskjell mellom konstruksjonens to sider.
    I praksis betyr U-verdi mer isolasjon, dvs tykkere vegger.

    Krav til byggteknisk forskrift TEK 10


    Krav til bygningens energiforsyning:
    Installasjon av oljekjel for fossilt brensel som grunnlast er ikke tillatt.

    Bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60% av netto varmebehov kan dekkes av andre energikilder enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel (olje, parafin og naturgass) hos sluttbruker.

    Bygninger under 500m2 kreves det at 40% av varmeforsyningen skal kunne dekkes med alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler.

    Tilknytningsplikt til fjernvarme:
    Har bygninger tilknytningsplikt til fjernvarme må de ha varmeanlegg slik at fjernvarmen kan nyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.
    Kan det imidlertid dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilrettelegging for fjernvarme, kan kommunen gi unntak fra regelen.

    Energitiltak (Paragraf 14-3)

    Energitiltaksmodellen handler om å oppfylle en serie enkelttiltak. Er samtlige tiltak oppfylt, er forskriftskravet tilfredsstilt. For boligbygging er det tillatt med omfordeling mellom U-verdier, kuldebroverdier, infiltrasjonstall og varmegjenvinning. Det vil si at ”taper” du et sted, kan du ”ta det igjen” et annet sted. For øvrige boliger er det kun tillatt med omfordeling av U-verdier og kuldebroverdier.

    Oppfyllelse av forskriftskravet er uavhengig av byggets form. Så lenge de enkelte energitiltakene oppfyller hvert sitt krav, tar ikke modellen hensyn til byggets form og areal. Energirammemodellen derimot tar hensyn til byggets form.
    Viktig å vite er at bruk av lokal kjøling utelukker energitiltaksmodellen. Da må energirammemodellen benyttes.

    Energirammer (P 14-4)
    For å bruke energirammemodellen må det utføres en energiberegning ihht. NS 3031.
    Beregningen må dokumentere at byggets forventede netto energibruk er lavere enn energirammekravet dor den aktuelle bygningstypen som angitt i forskriftene.

    Rammekravene er noe skjerpet i TEK 10. Dette er i hovedsak en konsekvens av skjerpet krav til varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsanlegg. Kravet er økt fra 70-80% ( gjelder for alle bygninger, bortsett fra boligbygg). I bygninger som innehar flere funksjoner, skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori, og de respektive energirammene skal oppfylles for hver sone.

    Vær oppmerksom på at de enkelte energirammekravene er bestemt gjennom beregning av eksempelbygg, og at disse eksempelbygg stort sett har en enkel hovedform, uten komplisert geometri og utspring. Konsekvensen blir jo mer komplisert bygningens form er, jo vanskeligere blir det å oppfylle rammekravet.

    Minstekrav (P 14-5)

    Uansett om energitiltak- eller energirammemodellen benyttes skal alle bygg oppfylle de gitte minstekrav. Dette er for å sikre at standarden til den enkelte bygningsdel ikke senkes under det akseptable gjennom tekniske bytter og omfordeling av tiltak. Minstekravene omhandler verdier for yttervegger, tak, gulv og vinduer/ dører, samt krav til lufttetthet og solskjerming.

    Minstekravene beskriver også at rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.

    Unntatt for småhus, gjelder følgende: ” U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24”. Dette tilsvarer et vindusareal på 20% men at dette kun kan aksepteres ved å forbruke U-verdien på vinduene tilsvarende. Man kan ikke kompensere økt glassareal med andre tiltak.

    For øvrig

    For bygninger under 30 m2 skal du kun tilfredstille minstekravene til U-verdi samt kravet om isolering av rør, kanaler og utstyr.

    Fritidsboliger under 150 m2 skal kun oppfylle minstekravene, samt tilknytningsplikt i områder med fjernvarme. Fritidsboliger er fritatt fra bestemmelsene om energieffektivitet.

  • Energimerking

    Energimerking

    Energimerking av hus

    Energimerking er obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut en bolig. Ansvaret ligger hos eierne for å gjennomføre energimerkingen. Du kan selv utføre energimerking av eksisterende boliger. Karakterskalaen for energimerket strekker seg fra A (best) til G (lavest). De fleste eksisterende boliger vil befinne seg nederst på skalaen med karakterene E-G. Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter vil normalt få C eller D. Dette avhenger av effektiviteten på oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger ligger på en B Passivhus vil normalt få en A Vi kommer gjerne med råd til hvordan man kan komme høyere på energiskalaen.

Innova Bygg utfører og organiserer oppussingsjobben fra A til Å til avtalt tid!

Vil du ha et uforpliktende tilbud på din oppussingsjobb, ta KONTAKT idag.